Læreplan i filosofi

Humanistskolens læreplan i filosofi er godkjent av Utdanningsdirektoratet i vedtak av 3. desember 2020.

Fagets relevans og sentrale verdier

Filosofi er et allmenndannende fag hvor vi studerer grunnleggende spørsmål om våre liv og vår plass i naturen. Filosofien former vår identitet både som enkeltmennesker og som kultur, og våre filosofiske overbevisninger – enten vi er dem bevisst eller ikke – ligger til grunn for hvordan vi ser på oss selv og våre medmennesker. Filosofi, forstått som kritisk refleksjon over grunnleggende spørsmål, har siden antikken stått som en sentral del av en personlig dannelses- og modningsprosess. Filosofisk refleksjon hjelper oss til å forme oss selv som autonome og ansvarlige mennesker med et bevisst forhold til egne tanker og valg.

Filosofifaget skal bidra til at eleven opparbeider evnen til å tenke kritisk og systematisk. Evnen til å tenke kritisk, og til å innta et meta-perspektiv på egne og andres overbevisninger, er viktig for alle fag og for personlig utvikling i alle sider av livet. Et sentralt mål i faget er å utvikle et nysgjerrig og aktivt sinn hos elevene, og å bidra til at elevene stiller spørsmål ved og tør utfordre meninger de ellers tar for gitt. Filosofifaget skal være en trygg læringsarena hvor elevene tør å være ærlige om sine tanker, og møter sine medelever med respekt.

Det humanistiske livssynet, sammen med andre andre religioner og livssyn, utgjør en sentral del av filosofifaget. Livssynshumanismen anser demokratiet og individets rettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Det legges vekt på at alle har ansvar for sine handlinger og valg, for hverandre og for kommende generasjoner. Gjennom evolusjonen er vi tilpasset et liv i samfunn med andre mennesker og vi har utviklet en samvittighet og en evne til å leve oss inn i andres situasjon. Vår evne til moral er en grunnleggende del av det som gjør oss til mennesker. Vitenskapelige metoder anses som vårt beste verktøy for å frembringe pålitelig kunnskap om verden, men vitenskapelige funn og teorier er ikke evige sannheter. Livssynshumanismen legger til grunn at tilværelsen ikke har noen forutbestemt mening. I stedet er menneskene frie til selv å skape mening og finne mål for sine liv. Dette gjøres ikke i et vakuum; vi er del av den rike kulturen mennesker har skapt i form av musikk, litteratur, kunst og vitenskap.

I faget skal eleven reflektere over spørsmål knyttet til identitet, menneskerettigheter, og rett og galt, og lære om hvordan slike spørsmål er blitt tolket og søkt besvart i det humanistiske livssynet, i kristendommen og i andre religioner og livssyn – både i fortid og i nåtid.

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring
I filosofi handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene skal få utforske eksistensielle spørsmål og svar. Arbeidet med faget gir elevene kunnskap om menneskeverdet og hvordan dette forankres i ulike religioner og livssyn. Faget bidrar til å utvikle elevenes evne til å reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse.

Demokrati og medborgerskap
I filosofi handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal delta i etisk refleksjon og få øvelse i å innta ulike perspektiver. Filosofi bidrar til å styrke elevenes evne til å håndtere utfordrende spørsmål og være åpne for andres synspunkter i et mangfoldig samfunn. Gjennom å delta i etisk refleksjon blir elevene i stand til å problematisere makt og utenforskap og til å stille spørsmål ved gjengse normer.

Bærekraftig utvikling
I filosofi handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utforske eksistensielle spørsmål og delta i etisk refleksjon over naturen og menneskets plass i den. Dette innebærer at elevene kan reflektere over hvordan menneske, miljø og samfunn påvirker hverandre, og over hvordan de kan ta ansvarlige valg.

Kjerneelementer

Kjennskap til det humanistiske livssynet
Faget skal gi kunnskap om og forståelse for det humanistiske livssynet lokalt, nasjonalt og globalt og på individ-, gruppe- og tradisjonsnivå. Elevene skal også få innsikt i hvordan det humanistiske livssynet inngår i historiske prosesser og henger sammen med samfunnsendringer og kulturarv. Videre skal faget gi kunnskap om den vitenskapelige metoden og hvordan denne bidrar til stadige forbedringer av menneskets viten.

Kjennskap til religioner og livssyn
Faget skal gi kunnskap om og forståelse for kristendom og andre religioner og livssyn lokalt, nasjonalt og globalt og på individ-, gruppe- og tradisjonsnivå. Elevene skal også få innsikt i hvordan kristendom og andre religioner og livssyn inngår i historiske prosesser og henger sammen med samfunnsendringer og kulturarv. Elevene skal bli kjent med mangfoldet av religioner og livssyn, og med de ulike tradisjonenes indre mangfold. Faget skal gi grunnlag for refleksjon over majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiver i Norge.

Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
Elevene skal undersøke og utforske livssynshumanisme, kristendom og andre religioner og livssyn som sammensatte fenomener gjennom bruk av varierte metoder. Deres forståelse av religioner og livssyn utdypes og utfordres gjennom analyse av og kritisk refleksjon over kilder, normer og definisjonsmakt. Kjennskap til ulike syn på og definisjoner av religioner og livssyn inngår i kjerneelementet og er vesentlig for å forstå og håndtere mangfold.

Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
Faget handler om ulike måter mennesker har nærmet seg spørsmål om mening, identitet og virkelighetsbilde gjennom religioner, livssyn, etikk og filosofi. Faget skal gi rom for refleksjon, filosofisk samtale og undring ved å utforske eksistensielle spørsmål. Elevene skal også kunne forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om.

Kunne ta andres perspektiv
Faget skal gi elevene mulighet til å utvikle egne synspunkter og holdninger i møte med andre gjennom innenfra- og utenfra-perspektiver og gjennom dialog og refleksjon over likheter og forskjeller. På den måten skal faget bidra til at elevene utvikler interesse og respekt for hverandre uavhengig av kulturell, sosial, religiøs eller livssynsmessig bakgrunn. Faget skal bidra til at elevene utvikler mangfoldskompetanse. Samiske perspektiver inngår. Temaer knyttet til kjønn og funksjonsevne inngår også.

Kritisk tenkning
Faget skal oppøve evnen til å tenke kritisk og systematisk rundt filosofiske og etiske spørsmål. Undervisningen skal utfordre elevene til å begrunne sine overbevisninger, og bidra til økt forståelse og respekt for andre tankesett. Kritisk undersøkelse, kunnskapsbasert argumentasjon og en vitenskapelig tenkemåte er våre beste verktøy for å skaffe oss pålitelig kunnskap om verden. Elevene oppøves til kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også sine egne. Vi bør finne frem til de beste argumentene og tilstrebe å endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil. Ytringsfrihet er avgjørende for å kunne etterprøve meninger i åpen debatt.

Etisk refleksjon
Elevene skal kunne identifisere etiske dilemmaer og drøfte moralske spørsmål ved hjelp av egen erfaringsbakgrunn, evne til innlevelse og ulike etiske modeller og begreper. Etisk refleksjon gir mulighet til å håndtere store og små spørsmål, konflikter og utfordringer med betydning for skolesamfunnet, hverdagslivet og det globale samfunnet. Filosofiske tenkemåter gir elevene redskaper til å analysere argumentasjon og påstander.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Muntlige ferdigheter i filosofi innebærer å kunne lytte til, fortelle om, presentere og samtale om faglige emner, og å kunne argumentere for egne synspunkter og innta ulike perspektiver. Muntlige ferdigheter innebærer også å bruke fagspesifikke begreper til å utforske, drøfte og reflektere over fagets kunnskapsområder. Muntlige ferdigheter innebærer dessuten å kunne uttrykke ulike meninger og argumentere for disse ved hjelp av filosofiske samtaleformer og filosofisk samhandling og refleksjon. Utviklingen av muntlige ferdigheter går fra å kunne samtale om et emne til å kunne presentere og drøfte komplekse faglige problemstillinger. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke fagbegreper til å uttrykke og vurdere egen forståelse. Muntlige ferdigheter innebærer også å gradvis utvikle evnen til å lytte til andre.

Å kunne skrive
Å kunne skrive i filosofi innebærer å kunne bruke skrift- og billedspråk til å kommunisere og til å utvikle kunnskap om religioner, livssyn og etikk. Ferdigheten omfatter også å kunne utforske ulike syn og argumentere for og imot ulike standpunkter. Det omfatter også å kunne bruke fagspesifikke begreper i skriftlig arbeid og å kunne vurdere egen læring i arbeid med faglige tekster. Utviklingen av det å kunne skrive i faget går fra å kunne fortelle og beskrive til å kunne utforske faglige problemstillinger. Dette innebærer at elevene i skriftlige arbeider gradvis tar i bruk fagspesifikke begreper og ulike kilder for å utvikle kompetanse til å vurdere egen læring i arbeid med faglige tekster.

Å kunne lese
Å kunne lese i filosofi innebærer å oppleve og forstå ulike religiøse og filosofiske tekster. Det omfatter også å reflektere over og tolke tekster, illustrasjoner, symboler og andre uttrykk. Videre innebærer det å sammenligne og systematisere informasjon og vurdere kilder kritisk. Utviklingen av det å kunne lese i filosofi går fra å kunne forstå innholdet i enkle tekster til å kunne analysere og vurdere form og innhold i komplekse tekster. Dette innebærer i økende grad å forstå fagbegreper og å kunne finne, bruke og vurdere ulike kilder til informasjon.

Å kunne regne
Å kunne regne i filosofi innebærer å kunne bruke og forstå tidslinjer i møte med fremstillinger av religioner og livssyn. Det innebærer også å forstå hvordan statistikk og tabeller kan brukes. Utviklingen av det å kunne regne i faget innebærer i økende grad å kunne forstå og reflektere over statistisk materiale og tabeller.

Digitale ferdigheter
Digitale ferdigheter i filosofi innebærer å kunne bruke digitale ressurser i eget skapende arbeid. Det omfatter også å kunne innhente informasjon om religioner og livssyn fra digitale kilder og tolke og kritisk vurdere informasjonen. Utviklingen av digitale ferdigheter i faget går fra å bruke enkle sammensetninger av tekst, lyd og bilder til å kunne lage og vurdere sammensatte digitale produkter for framstilling av faglige temaer. Digital dømmekraft utvikles gradvis gjennom økende grad av etisk refleksjon over hvordan digitale ressurser brukes.

Å kunne tenke kritisk
Å kunne tenke kritisk er en grunnleggende ferdighet som filosofifaget tar særlig ansvar for. Undervisningen skal utfordre elevene til å begrunne sine overbevisninger, og bidra til økt forståelse og respekt for andre tankesett. Kritisk undersøkelse, kunnskapsbasert argumentasjon og en vitenskapelig tenkemåte er våre beste verktøy for å skaffe oss pålitelig kunnskap om verden. Elevene oppøves til kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også sine egne. Vi bør finne frem til de beste argumentene og tilstrebe å endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil. Ytringsfrihet er avgjørende for å kunne etterprøve meninger i åpen debatt.

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål etter 10. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter
undersøke og presentere sentrale ideer fra livssynshumanisme og andre ikke-religiøse livssyn
diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister
utforske og presentere sentrale trekk ved kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner og deres utbredelse i dag
utforske og drøfte hvordan livssynshumanisme, kristendom og andre religioner og livssyn inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt
utforske og presentere religiøst og livssynsmessig mangfold og praksiser utenfor etablerte religions- og livssynssamfunn
gjøre rede for og reflektere over samenes og andre urfolks religions- og livssynstradisjoner
bruke og drøfte fagbegreper om religioner og livssyn
sammenligne og vurdere kritisk ulike kilder til kunnskap om religioner og livssyn
reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap
presentere eksempler på religionskritikk
gjøre rede for og reflektere over ulike syn på kjønn og seksualitet i livssynshumanisme, kristendom og andre religioner og livssyn
utforske og presentere hvordan elementer fra livssynshumanisme, kristendom og andre religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur
utforske og sammenligne etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner
utforske etiske ideer fra sentrale skikkelser i filosofihistorien og anvende ideene til å drøfte aktuelle etiske spørsmål
utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
innta et annet standpunkt enn sitt eget og argumentere for dette standpunktet
gi konstruktiv kritikk til medelevers argumentasjon og selv motta konstruktiv kritikk på en åpen og positiv måte, blant annet gjennom deltakelse i filosofiske samtaler
reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn
identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon
identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

Underveisvurdering

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i filosofi på 8., 9. og 10. trinn når de undersøker og forstår religioner og livssyn og reflekterer over eksistensielle og etiske spørsmål. Elevene viser og utvikler også kompetanse når de anvender kunnskaper om religioner, livssyn og etikk i kjente og ukjente sammenhenger. Videre viser og utvikler de kompetanse når de bruker kilder på en kritisk måte, gjør rede for ulike standpunkter og reflekterer over spørsmål som det er stor uenighet om. Til sist viser og utvikler de kompetanse når de bruker og drøfter faglige begreper.

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom muntlige, skriftlige, praktiske og digitale måter å arbeide med filosofi på. Læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i filosofi. Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kunnskap om og forståelse for livssynshumanisme, kristendom, andre religioner, livssyn, etikk og filosofi.

Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i filosofi ved avslutningen av opplæringen etter 10. trinn. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger. Læreren skal sette karakter i filosofi basert på kompetansen eleven har vist når eleven har brukt kunnskaper og ferdigheter i kombinasjon.

Vurderingsordning

Standpunktvurdering på 10. trinn
Eleven skal ha én standpunktkarakter.

Eksamen for elever
Eleven kan trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Page updated

Report abuse